0:00

51. LYKKEN ER BARE DET AT MAN ER NÆR SIN ELSKEDE

View Map

Da jeg gjorde i stand denne monteren, som hang på veggen i en trappeavsats mellom to etasjer i museet, gjorde jeg noe jeg lot være å gjøre i resten av museet: Under hver av disse gjenstandene fra samlingen til Kemal skrev jeg hva de er akkurat slik Kemal selv beskrev dem for meg.

Etter måltidene pleide vi å dra i bilen med Çetin som sjå før enten til İstinye og spise hønsebrystpudding med masse kanel på eller til Emirgân for å spise is med tynne kjeks. Det å spasere spøkende og leende sammen mens vi spiste disse dessertene og å stå sammen og se på de mørke vannmassene i Bosporos forekom meg å være den største lykke et menneske kunne ha i verden. Jeg husker til og med en kveld på restauranten Chez Yannis da den roen jeg fikk av å sitte overfor Füsun, fikk kjærlighetsåndene inni meg til å falle til ro. Da oppdaget jeg den meget enkle oppskriften på lykke, som alle burde kjenne til, og mumlet for meg selv: Lykken er bare det at man er nær den man elsker. (Vi behøver ikke straks ta dette mennesket i besittelse.)

arrow_back Previous arrow_forward Next