0:00

40. TRØSTEN VED Å LEVE I EN STRANDVILLA

View Map

Etter å ha innsett at det ikke ville bli lett å finne Füsun, tilbrakte Kemal sommeren med Sibel i en av de gamle strandvillaene, yalis,som lå langs Bosporos. Det slo meg at Kemal, da han fortalte meg om denne sommeren, valgte å beskrive gjenstandene og maten fra den tiden for meg, ikke fordi de minnet ham om Füsun, men på grunn av de sanselige gledene de hadde gitt ham. Kanskje det er derfor arbeidet med denne utstillingsmonteren har vært påvirket av nederlandske stilleben, som jeg er spesielt glad i. Livet i strandvillaen – med sine båthus,seilturer og fiske langs bredden – er en spesielt levende legemliggjøring av det den nostalgiske forfatteren Abdülhak Şinasi Hisar kalte Istanbuls sivilisasjon.

Som et lykkelig par som har nok med sin kjærlighet,  pleide vi å spise middag tête-à-tête i karnappet som strakte seg ut over Bosporos mens byfergen Kalender, som nettopp hadde forlatt bryggen ved Anadolu Hisari passerte så tett forbi oss at den nesten kjørte inn i villaen, og den bebartede styrmannen ved roret, som  kunne  se  de  sprøstekte  småfiskene, aubergine-salaten og de stekte  aubergine-skivene, den hvite saueosten, melonen og raki-flasken på bordet vårt fra kapteinsbroen, ropte «Velbekomme» til oss, noe Sibel anså som en ny glede som ville helbrede meg og gjøre meg lykkelig.

arrow_back Previous arrow_forward Next