0:00

3. FJERNE SLEKTNINGER

View Map

Likevel kom jeg til å nevne saken for min mor under kveldsmaten og fortalte at jeg  hadde truffet  vår  fjerne  slektning Füsun da jeg skulle kjøpe en veske til Sibel.

«Jo, det stemmer, det er datteren til Nesibe . Hun jobber rett rundt hjørnet i butikken til Şenay, er det ikke synd!» sa min mor. «De kommer ikke lenger på visitt på religiøse festdager en gang. Det med den skjønnhetskonkurransen var et feiltrinn. Jeg går jo forbi butikken hver dag, men har ikke lyst til å stikke innom og si hallo til den stakkars jenta; det faller meg ikke engang inn. Men jeg var veldig glad i henne da hun var barn. Hun var av og til med Nesibe når hun kom hit for å sy. Jeg tok lekene til deg og din bror ut av skapet og gav til henne, og hun lekte uten et ord mens moren sydde.

Mor var nemlig blitt meget ergerlig over at tante Nesibe to år tidligere ikke hadde kommet med innsigelser mot at Füsun, som da var seksten år gammel, hadde deltatt i en skjønnhetskonkurranse mens hun fremdeles var elev ved Nişantaşı Pikegymnas; hun hadde tvert imot oppfordret sin datter til å delta i konkurransen. På grunnlag av sladderhistorier hun senere hadde hørt, hadde hun sluttet seg til at tante Nesibe; som hun en gang hadde vært glad i og støttet, var stolt over denne saken, som hun egentlig burde skamme seg over, og hadde vendt dem ryggen.

Men i virkeligheten var også tante Nesibe meget glad i min mor, som var tyve år eldre enn hun selv, og respekterte henne høyt. Dette skyldtes delvis uten tvil at min mor hadde gitt henne all mulig støtte da hun i sin ungdom hadde gått rundt fra hus til hus i fornemme strøk og tatt imot syoppdrag.

--

Midt i monteren er det bilder av defjerne slektningene og tante Nesibes syskrin med det dekorerte lokket.

arrow_back Previous arrow_forward Next