0:00

2. BOUTIQUE CHAMPS-ÉLYSÉES

View Map

Den første monteren, som tok utgangspunkt i øredobben Füsun mistet, laget jeg uten at den voldte meg særlig bry, men så snart jeg kom til denne andre monteren, stod det største problemet jeg ville stå overfor gjennom hele prosessen med å lage museet, klart for meg: Hvilken logikk skulle ligge bak komposisjonen av gjenstandene i monteren? Hvilken utforming skulle hver monter få? Allerede før og under skrivingen av romanen hadde jeg samlet noen gjenstander, for eksempel Füsuns gule sko og kubjellen. Jeg samarbeidet med Istanbuls håndverkere om å få laget den «falske» Jenny Colon-veska – oppkalt etter elskeren til den romantiske poeten Gérard de Nerval – og jeg hadde funnet det gamle butikkskiltet til Boutique Champs-Élysées. Så nå spurte jeg meg selv om jeg burde legge gjenstandene i monteren i den rekkefølgen de dukket opp i i boken, eller om jeg burde lage et annet tablå av dem? Det var da jeg så for meg denne monteren, at jeg tok den avgjørelsen som ville forlenge fullføringen av museet med flere måneder – nei, flere år – og gi meg både glede og sorg. Nei, jeg kunne ikke bare vise gjenstandene i rekkefølge, som bøker i en bokhylle. Hver monter måtte ha sin egen struktur og aura, hver monter skulle ha sin egen unike sjel.

arrow_back Previous arrow_forward Next