0:00

64. BRANN PÅ BOSPOROS

View Map

Da jeg jobbet med museet, var det nyttig å tenke på følelsen av tidløshet, og også å se for seg gjenstandenes atferd i fravær av tyngdekraften, som om de brøt løs fra sine ordinære, naturlige formål og svevde bort.

Henimot morgenen den 15.november 1979 våknet min mor og jeg i leiligheten i Nișantașı av en voldsom eksplosjon, og vi styrtet redselsslagne ut av sengene våre og ut på gangen, hvor vi omfavnet hverandre. Hele leiegården hadde rystet et øyeblikk som ved et meget sterkt jordskjelv.

Sammen med mange andre som også så brannen, gikk jeg over Galatabroen. Jeg så bestemødre med skaut, unge mødre med armen rundt halsen på sine menn, som satt der med sovende barn på fanget, fattige arbeidsløse som stod og så på flammene som om de var forhekset, barn som løp hit og dit, folk som satt i bilene eller lastebilene sine mens de hørte på musikk, og folk som solgte kringler, helva, fylte blåskjell, stekt lever, lachmacun og te, og som hadde strømmet til fra alle distrikter i byen. 


arrow_back Previous arrow_forward Next