0:00

30. DET FINNES INGEN FÜSUN MERE

View Map

På  bordet  foran meg lå det en tredve centimeters lokalprodusert trelinjal med smal, hvit kant, som jeg hadde gitt henne (ifølge de beregningene jeg foretok senere, må dette ha vært ved vårt syvende stevne­møte) for at hun skulle bruke den til geometrioppgavene sine. Det var tydelig at moren brukte Füsuns geometriske redskap når hun sydde. Jeg grep linjalen og satte den under nesen,husket lukten av Füsuns hånd, og plutselig kom hun til liv foran øynene mine.Skulle jeg få tårer i øynene? Da tante Nesibe kom fra kjøkkenet, puttet jeg linjalen i innerlommen på jakken min.

arrow_back Previous arrow_forward Next